Boken "The Persistence of Dance: Choreography as Concept and Material in Contemporary Art" gir en grundig utforskning av en spesiell sjanger innen koreografisk praksis som har røtter tilbake til midten av 1900-tallet i Nord-Amerika, og som har fått en ny oppblomstring siden begynnelsen av 1990-tallet. Denne formen for dans betraktes ikke bare som en ytelse, men som et samtidig kunstmedium som like gjerne hører hjemme i et galleri som video- og skulpturkunst. Boken skiller derfor mellom prestasjoner innen performancekunst og teaterbasert dans. Gjennom nøye analyser av sentrale kunstnere som Maria Hassabi, Sarah Michelson, Boris Charmatz, Meg Stuart, Philipp Gehmacher, Adam Linder, Agatha Gothe-Snape, Shelley Lasica og Latai Taumoepeau, utforsker "The Persistence of Dance" forbindelsene mellom den tredje bølgen av danseavant-garde som startet på 1990-tallet, og arbeidet som presenteres i gallerier. Ved å fokusere på disse kunstnerne belyser boken hvordan diskusjoner og praksiser knyttet til "konceptuell dans" resonnerer med dagens kunstverden.
