Andre verdenskrig representerte en gyllen æra for radio som et sendemedium i USA, og var samtidig vitne til en økning i aktivisme blant afroamerikanere mot rasefordommer og diskriminering, spesielt som de ble utøvd av den føderale regjeringen selv. I denne studien undersøker forfatteren hvordan disse kulturelle og politiske kreftene henger sammen, ved å vise hvordan afroamerikanske aktivister, offentlige tjenestemenn, intellektuelle og kunstnere forsøkte å få tilgang til og bruke radio for å påvirke den nasjonale debatten om rasemessig ulikhet. Gjennom analyser av nasjonale programmer om sosialpolitikk som omhandlet afroamerikanere og raseforhold, bruker forfatteren disse radioprogrammene til å demonstrere fremveksten av en ny nasjonal diskurs om rase, etnisitet, rasehat og urett, samt bidragene fra rasemessige og innvandrergrupper til utviklingen av USA. Disse programmene utfordret nasjonen til å forene sine påståtte idealer om likhet med den urettferdige behandlingen av svarte.
