Fra de travle havnene i Lisboa til de kystnære innløpene i Bight of Benin og de livlige vassdragene i Bahia, var svarte sjøfolk en uunngåelig del av det kommersielle landskapet i Sør-Atlanteren. Å navigere i denne fargerike verdenen krevde en bemerkelsesverdig kosmopolitisme – evnen til å tilpasse seg nye omgivelser ved å utvikle sofistikert medisinsk, språklig og navigasjonskunnskap. Mary E. Hicks viser hvordan portugisiske slaveri skipkapteiner utnyttet og utnyttet denne hybriden for å utvide sin egen trafikk av menneskelig fangenskap. Samtidig avslører hun hvordan både frie og enslave svarte sjøfolk utnyttet sine posisjoner om bord og sin kosmopolitiske kompetanse for å delta i handel med varer i småskala langs kystene der de selv tidligere hadde blitt handlet som varer, og dermed omformet samfunn og kulturer på begge sider av Atlanterhavet. Som Hicks argumenterer, var den bahianske slavehandelen brutalt effektiv fordi dens unikt desentraliserte struktur fungerte så effektivt.
