"Catastrophic Diplomacy" gir en grundig oversikt over USAs utenlandske katastrofehjelp, og belyser dens betydning for USAs utenrikspolitikk på 1900-tallet. Boken strekker seg over mer enn sytti år, fra begynnelsen av det 20. århundre til midten av 1970-tallet. Den undersøker hvordan den amerikanske regjeringen, USAs militær og deres samarbeidspartnere i den frivillige sektoren har reagert på store katastrofer rundt om i verden. Med fokus på USAs respons på plutselige katastrofer, som jordskjelv, tropiske stormer og flommer – kriser ofte kjent som 'naturkatastrofer' – fremhever historikeren Julia F. Irwin den komplekse og ofte rotete politikken rundt nødhumanitær hjelp. Irwin vever mesterlig sammen diplomatisk, miljømessig, militær og humanitær historie, og sporer utviklingen av amerikansk katastrofehjelp som et verktøy for utenrikspolitikk. Hun viser hvordan og hvorfor det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet begynte å bidra med hjelp til overlevende etter internasjonale katastrofer. Selv om boken hovedsakelig fokuserer på bilaterale bistandsinitiativer, tar den også opp flere aspekter av temaet.
