Boken "German Social Democracy and the Rise of Nazism" undersøker hvordan Tysklands største politiske parti, Sosialdemokraterne (SPD), feilet i å motstå den nazistiske trusselen mot Weimar-republikken. I 1928 ble medlemmer av SPD valgt til kanslerembetet samt mange statlige og kommunale verv. Til tross for partiets tilsynelatende styrker, måtte Sosialdemokratene i 1933 gi etter for nazistenes makt uten å kjøre noen form for motstand. Tidligere forskning har tilskrevet dette skiftet en målrettet byråkratisk lammelse, men i denne reviderte vurderingen argumenterer Donna Harsch for at partiets interne dynamikk immobiliserte SPD. Harsch graver dypt i den sosialdemokratiske ideologien, strukturen og den politiske kulturen, og tar for seg hvordan disse elementene påvirket partiets respons på økonomisk katastrofe, parlamentarisk krise og den nazistiske trusselen. Hun vurderer det politiske og organisatoriske samspillet innen SPD, samt samhandlingen mellom partiet, de sosialistiske fagforeningene og republikkens forsvarsallianse. Til tross for anerkjennelsen av lammelse og treghet, gir Harsch en ny forståelse av hvordan disse forholdene formet partiets skjebne under en av de mest tumultariske periodene i tysk historie.
