I boken 'Islam without Europe' presenterer Ahmad S. Dallal en banebrytende intellektuell historie om den muslimske verden på 1700-tallet. Dallal utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av denne perioden som en tid preget av tilbakegang, stagnasjon og utbredelse av fundamentalistiske ideer. Han argumenterer for at 1700-tallet, før de systematiske møtene med Europa, faktisk var en av de mest fruktbare epokene innen islamisk tenkning. Gjennom sitt arbeid utforsker Dallal et stort geografisk område, fra Ganges' bredder til Atlanterhavets kyster, og kaster lys over hvordan intellektuelle revurderte og omorganiserte religiøs kunnskap. Han viser også hvordan både vanlige folk og eliten tok imot ideene fra muslimske tenkere som, samtidig som de bevarte klassiske læringsstiler, oppfordret til generell deltakelse blant muslimer i definisjonen av islam. Dallal avdekker også de regionale opprinnelsene til de fleste reformprosjektene, og demonstrerer hvordan ideologier ble utviklet i spesifikke kontekster.
