I utkanten av Havana finner vi Mazorra, et asyl som har vært kjent for – og til tider fryktet av – vanlige cubanere i over hundre år. Siden etableringen i 1857 har denne øyens første psykiatriske sykehus vært gjenstand for vedvarende politisk oppmerksomhet. I sin grundige gjennomgang av sykehusdokumenter, offentlige registre, samt dekning i populærpressen, fotografier og muntlige historiefortellinger, kartlegger Jennifer L. Lambe forbindelsene mellom Mazorras indre liv og de høyeste nivåene av cubansk politikk. Gjennom en omfattende analyse av moderne cubansk historie viser hun hvordan Mazorra har fungert både som laboratorium og mikrokosmos av den cubanske staten: asylet står som et ikon for øyas skammelige kolonial- og neokoloniale fortid, samtidig som det representerer en smeltedigel for dens republikanske og revolusjonære fremtider. Fra sine tidlige dager var cubansk psykiatri politisk farget, noe som skapte partisk strid og utløste debatter om rase, religion, kjønn og seksualitet. Psykiatriske konsepter fikk til og med revolusjonær betydning etter 1959.
