Boken "Mirror Talk" av Susanna Egan tar for seg de nye trekkene innen sjangeren autobiografi, hvor tradisjonelle fortellinger ofte springer ut fra en krise og når en form for løsning. I motsetning til dette undersøker Egan hvordan mye av den moderne autobiografien står i kontrast til denne konvensjonen ved å handle om uløste kriser og avviser ideen om en autoritativ, førstepersons fortellerstemme. Hun beskriver slike autobiografier som dialogiske i sin form, noe som involverer leseren i et eksperimentelt litterært landskap der meningen er flytende og usikker. Egan sporer de litterære eksperimentene i moderne sjangere tilbake til modernismens kreativitet. Hun vektlegger hvordan forskjellige kunstformer som drama, film, quilting, tegneserier og blandede litterære former bidrar til utviklingen av autobiografisjangeren. Videre peker hun på konkrete livskriser som diaspora, folkemord og terminal sykdom som de underliggende kreftene som driver med sjangerens eksperimentering, og hun foreslår dynamiske krysningspunkter mellom traumer og kulturell utskrift. "Mirror Talk" analyserer verk av en rekke kjente autobiografer, inkludert Primo Levi, Maxine Hong Kingston, Audre Lorde, Michael Ondaatje, Tom Joslin og Clark Blaise.
