I løpet av de siste femten årene av den kalde krigen gjennomgikk Sør-Afrika en periode med opprør, preget av dramatiske vendinger i forholdet mellom supermaktene. Amerikanere, kubanere, sovjeter og afrikanere kjempet om fremtiden til Angola, hvor titusenvis av kubanske soldater var stasjonert, samt om avkoloniseringen av Namibia, Afrikas siste koloni. Det store målet var imidlertid Sør-Afrika. Piero Gleijeses benytter seg av arkivkilder, særlig fra USA, Sør-Afrika og de lukkede kubanske arkivene, for å gi en enestående internasjonal historie om dette viktige området under den sene kalde krigen. Disse kildene peker alle mot en konklusjon: Ved å ydmyke USA og trosse Sovjetunionen, endret Fidel Castro historiens gang i Sør-Afrika. Kubas seier i Angola i 1988 tvang Pretoria til å gi Namibia frihet og bidro til å bryte ryggen på apartheid i Sør-Afrika. I ordene til Nelson Mandela ødela kubanerne 'myten om den uovervinnelige apartheid'.
