I "The Unnamable" møter vi en kompleks og gåtefull karakter som er fanget i en tilstand av usikkerhet og identitetskrise. Han beskriver sin tilværelse som en utenforstående fra et navnløst sted, og reflekterer over sine tidligere liv og identiteter, nevnt som 'alle disse Murphys, Molloys og Malones...' Disse henvisningene fungerer som avledninger fra den dype, underliggende behovet for å slutte å tale helt. Som i de andre romanene i trilogien, preges prosastilen av en imponerende presisjon og har sine egne grunner til å fortsette. Forfatterens skrivestil skaper en utfordrende, men uforglemmelig opplevelse. "Kanskje ordene har ført meg til terskelen av historien min, foran døren som åpner seg til min fortelling, en dør som ville overraske meg om den åpner seg, om det åpner seg, vil det være jeg, vil være stillheten, hvor jeg er, vet jeg ikke, jeg vil aldri vite, i stillheten vet man ikke, man må gå videre, jeg kan ikke fortsette, jeg vil fortsette." Sammenvevingen av tvil og fortsettelse gjør denne boken til en dyp utforskning av eksistens og bevissthet.
