Hvordan kan en stemme hvis kilde aldri blir sett, som Hal i 2001: En romodysse eller moren til Norman Bates i Psycho, ha en så sterk innvirkning på publikummet? Når svikter den 'synkroniserte lyden' i å knytte kropper til sine stemmer, og hvordan benytter store stilister innen lydfilm som Jacques Tati, Kenji Mizoguchi og Marguerite Duras kraften i stemmen? I denne briljante essayen undersøker Michel Chion, en internasjonalt anerkjent autoritet innen filmlyds historie og poetikk, den menneskelige stemmen i kinoen. 'The Voice in Cinema' tar for seg fenomenet med filmens skjulte, ansiktsløse stemmer og deres magiske krefter, spesielt i konteksten av Langs Testamentet til Dr. Mabuse. Chion utforsker videre subjektive stemmer, bånd og fangenskap via telefon, stemme-tyver, skrik (både mannlige og kvinnelige), sirene-kall og stillheten til stumme karakterer - alle unike cinematografiske uttrykk. Avslutningsvis vurderer Chion 'det monstrete ekteskapet mellom den filmede stemmen og kroppen,' som det kommer til uttrykk i Norman Bates.
