Hva er egentlig det merkelige og det eerie? I denne nye essayen undersøker Mark Fisher hvordan noen av de mest uhyggelige og anomaløse fiksjonene fra det 20. århundre tilhører disse to modene. Både det merkelige og det eerie er nært beslektede, men skiller seg fra hverandre med sine unike egenskaper. Selv om de ofte har blitt assosiert med skrekk, overser denne fremhevelsen den dype fascinasjonen slike tekster kan utøve. Det merkelige og det eerie handler i bunn og grunn om det som er utenfor og det ukjente, noe som ikke nødvendigvis er skremmende, selv om det alltid er urovekkende. Kanskje en riktig forståelse av den menneskelige tilstanden krever en grundig undersøkelse av grensebegreper som det merkelige og det eerie. Disse to modusene blir analysert med henvisning til verkene til forfattere som H. P. Lovecraft, H. G. Wells, M.R. James, Christopher Priest, Joan Lindsay, Nigel Kneale, Daphne Du Maurier, Alan Garner og Margaret Atwood, samt filmer av Stanley Kubrick, Jonathan Glazer og Christopher Nolan.
