Stefan Zweigs minneord skildrer den gyldne tiden i Europa før krigen – en tilsynelatende varig epoke preget av løfter som raskt ble gjort til skamme. Gjennom sin egen livshistorie og relasjoner med samtidens fremste litterære skikkelser, er Zweigs intense og gripende prosa med på å gi et levende bilde av en tid som danset på kanten av utryddelse. Denne oversettelsen av den prisbelønte Anthea Bell fanger den lidenskapelige flyten i Zweigs skrivestil, og presenterer hva som kan betraktes som hans viktigste verk, fullført dagen før hans selvmord i 1942 – en unik elegi for en tapt verden preget av trygghet og fred.
