I "Theater of Exhibitions" analyserer Jens Hoffmann ideen om 'kunsten etter kunstens slutt', og stiller spørsmål ved om de tradisjonelle rammene for produksjon, teori og utstilling av kunst fortsatt er relevante i dagens praksis. Boken tar for seg den nåværende kommersialiseringen av kunstindustrien og distribusjonen av bilder i den digitale tidsalder. Med sin bakgrunn innen teater og erfaring fra kuratorarbeid, reflekterer Hoffmann over rommene for samtidskunst – inkludert gallerier, institusjoner og biennaler. Han plasserer kuratorens rolle i en større kulturell kontekst, påvirket av samtidens politiske, sosiale og økonomiske forhold, og oppfordrer til nye holdninger og tenkemåter. Hoffmanns tilnærming fremhever utstillingen som en antropologisk undersøkelse, med kuratoren som en sentral aktør.
