Dette verket utforsker forbindelsene mellom arkitektur og teater, og oppmuntrer til fantasi i utformingen av bygninger og sosiale rom. Fantasi kan sies å være arkitektens mest avgjørende egenskap, som ligger til grunn for hukommelse, oppfinnelse og medfølelse. Arkitektonisk fantasi er ikke bare en enkel mental kapasitet; den er dypt kroppslig, sosial og situasjonell. Dens performative potensiale og helhetlige omfang kan best forstås gjennom teatermetaforen. "Theatres of Architectural Imagination" undersøker det fruktbare forholdet mellom teater og arkitektur gjennom essays, intervjuer og mellomspill, organisert i tre seksjoner: Legemer, Innstillinger, og (Inter)Akser. Bidragene belyser et globalt spektrum av eksempler og kontekster, fra det gamle Roma og renessansens Italia, til moderne Europa, Nord-Amerika, India, Iran og Japan. Temaene inkluderer den sentrale rollen til den menneskelige kroppen i design; byen som et sted for politisk drama, protest og fenomenal lek; samt verdensskapelse gjennom språk og gest.
