Siden 1970-tallet har det oppstått spennende nye retninger innen studiet av kultur som utfordrer og omformer tidligere, i stor grad statiske oppfatninger. Disse mer dynamiske modellene understreker den usikre, fragmenterte og til og med konfliktfylte karakteren av kulturelle prosesser, noe som radikalt endrer rammene for teologisk tenkning omkring dem. Kathryn Tanner hevder at den nye retningen innen kulturteori og antropologi gir muligheter for et friskt religiøst tankesett og åpner opp for nye perspektiver innen teologien. Dette gjelder spesielt hvordan kristne oppfatter den teologiske oppgaven, teologisk mangfold og inkulturasjon, samt kristendommens egen kulturelle identitet.
