«Thérèse Raquin» er en klinisk observert og mørk fortelling om utroskap og mord blant arbeiderklassen i Paris på 1800-tallet. Zolas nøkterne analyse av motivene til karakterene, som han beskriver som 'menneskelige dyr' som dreper for å tilfredsstille sine lyster, går langt utover å være en vanlig skildring fra Andre Keiserrike. Mange lesere ble sjokkert over hans tilnærming til karakterportrett, som tilsynelatende undergraver de moralske verdiene i et dypt konservativt samfunn, samt hele den psykologiske beskrivelsen som realismen bygger på. Sammen med det viktige 'Forord til den andre utgaven', der Zola forsvarte seg mot anklager om umoral, står «Thérèse Raquin» som et tidlig manifest for den franske naturalismen, der Zola var grunnleggeren. Selv i dag har denne romanen ikke mistet noe av sin evne til å sjokkere. Denne oversettelsen er basert på den andre utgaven fra 1868, og innledningen setter romanen i sammenheng med naturalismen.
