Å ansette min lillesøsters beste venn som ny barnepasser for mine barn? En stor feilvurdering. Isabel er femten år yngre, altfor snill, og langt mer attraktiv enn det som kan være bra for noen av oss. Som barnepasser må hun flytte inn, så nært at jeg kan rekke ut hånden og ta på henne... Noe jeg egentlig ikke burde gjøre. Jeg er gammel nok til å vite bedre. Hun er en profesjonell ballerina som kommer seg etter en skade, og jeg er administrerende direktør i et milliardkonsern. Hun trenger en jobb, og jeg trenger en barnepasser. Alt virker enkelt, men det er feil. Det er ren tortur. Å komme hjem sent og finne henne krøllet sammen på sofaen. Å se trøyen hennes lyse opp når hun smiler til meg og spør hvordan dagen min har vært. Hun er vakker, alltid til stede, og tankene jeg får er snart på kanten av det som er passende. Men det livet er bak meg. Min kone døde for mange år siden, og jeg klarer ikke håndtere et nytt forhold. Jeg kan ikke takle komplikasjoner, følelser eller den uunngåelige smerten. Selv om Isabel er en fristelse som er umulig å motstå. Å kysse henne er som en avhengighet... og snart klarer jeg ikke å holde hendene mine unna henne eller holde meg unna.
