Den 10. april 2003 sto 1. bataljon, 5. marine-regiment, overfor oppgaven med å innta presidentslottet i sentrum av Bagdad, og de møtte straks det som løytnant kolonel Oliver North omtalte som 'den verste dagen med kamp for amerikanske marinesoldater.' Skjult i bygninger og moskeer, kledd i sivile klær og spredt over mer enn en kilometer, bombarderte Saddams militante styrker 1. bataljon med kuler og rakettkastere. Men da røyken fra den åtte timer lange kampen endelig la seg, var det bare én marine som hadde mistet livet. Enkelte mente at 1. bataljon var utrolig heldige. Men for marinesoldatene som deltok, var det ingen tvil. Gud hadde mirakuløst ført dem gjennom denne striden. Som 1. bataljons kapellan, hadde løytnant Carey Cash en unik privilegium til å være vitne til hvordan Gud på mirakuløst vis reddet og til og med forvandlet livene til mennene i 1. bataljon, fra krigens start til dens slutt.
