«Three Powers in Heaven» av Emanuel Fiano gir et nytt perspektiv på hvordan kristendommens og jødedommens skiller utviklet seg som to distinkte religioner gjennom en utvikling av deres intellektuelle tradisjoner. Boken utforsker hvordan, når og hvorfor kristendommen og jødedommen tok forskjellige veier, og presenterer dette som en splittelse mellom to ulike intellektuelle tradisjoner. Denne splittelsen oppstod innenfor rammen av gamle debatter om Jesu forhold til Gud og verden omkring ham. Fiano analyserer hvordan kristendommen beveget seg bort fra jødedommen ved å utvikle nye metoder for religiøs utforskning. Forfatteren påpeker at opprettelsen av felles grenser sammenfalt med utformingen av forskjellige metoder for produksjon av religiøs kunnskap. Gjennom denne analysen viser Fiano at de teologiske kontroversene som har preget kristendommens historie, ofte antatt å ikke ha mer å lære oss enn historien om dogmer, i realiteten kan belyse det bredere religiøse landskapet i senantikken. «Three Powers in Heaven» representerer derfor ikke bare et historisk, men også et metodologisk bidrag til forståelsen av disse to religioners utvikling.
