Spedalskhet, en av de mest fryktede og eldgamle sykdommene i menneskehetens historie, fikk spesielt stor betydning i Norge på 1800-tallet. Tidlig i perioden, kjent som Lepra borealis eller Norvegica, rammet spedalskhet landets kyststrøk fra Stavanger til Tromsø, der folk levde i konstant frykt for å bli smittet. Over ti tusen nordmenn opplevde dette marerittet, og sykdommen forvandlet dem til skremmende skikkelser, nærmest spøkelsesaktige, som ble kjent som makabre skygger av sine tidligere selv. I en periode mellom 1830 og 1870 utgjorde spedalskhet en av de største truslene mot folkehelsen i Norge, og landet ble henført til en mørk og primitiv epoke. Dette var en tid da myndighetene, med et brennende ønske om samfunnsmodernisering, måtte møte de utfordringer sykdommen medførte. "Ti tusen skygger" gir leseren en dyptgående innsikt i kampen mot denne fryktelige sykdommen, de tiltakene som ble iverksatt av myndighetene for å utrydde trusselen, samt de grusomme skjebnene til de som ble rammet. Boken tar også for seg en drøfting av de ekstreme forslagene som ble lansert, som en komités anbefaling om kastrering av de smittede individene. Dette er en sterk og gripende fortelling om menneskelig lidelse, samfunnets reaksjoner og de avskyelige realitetene bak en av Norges mest skuffende kapitler i folkehelsen.
