I boken «To Be Born» av Luce Irigaray utforskes kjærlighetens natur, et tema som har fascinert filosofer og tenkere gjennom tidene. Irigaray trekker linjer tilbake til Platons Symposium, hvor Phaedrus beskriver kjærlighet, eller Eros, som en urkraft uten foreldre, historie eller fast opprinnelse. Dette mister seg inn i et mysterium som berører menneskets eksistens og lengsel, hvor kjærlighetens dynamikk representerer en konstant søken etter forbindelse og selvrealisering. Irigaray utfordrer tradisjonelle oppfatninger av hva det vil si å være menneske, og gir oss verktøy for å forstå vår egen utvikling fra fødsel av. Gjennom å utforske vårt felles opphav, i en forening av to, understreker hun at vi alltid bærer med oss dette tapet av en helhet, noe som danner grunnlaget for vår individuelle og relasjonelle vekst. «To Be Born» oppfordrer leseren til å reflektere over kjærlighetens rolle i vårt liv og konsekvensene av vår opphav, noe som utgjør en vedvarende lengsel etter å oppnå det ekstatisk potensialet i den menneskelige tilstanden.
