For enhver som studerer japansk, kan det overveldende antallet av onomatopoeia virke skremmende, og det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne. Hva skal man for eksempel gjøre med ordene karakara, karikari, kurikuri eller korikori? Selv om de kan høres ganske like ut, bærer de en rikdom av informasjon, påvirket av betoning, kontekst og grammatisk funksjon. Karakara alene kan brukes til å beskrive noen som ler høyt, en bil som rister over veien, følelsen av å være tørst, eller det å være blakk. "1000 Japanese Onomatopoeia" er den første omfattende ordboken for japanske onomatopoeia. Den inkluderer flere engelske eksempler som belyser hver betydning og nyanse av uttrykk som brukes av japanere fra alle samfunnslag - fra hippe ungdommer i Roppongi til beleste professorer ved universitetet.
