Nye fremskritt innenfor aDNA-forskning har omformet vår forståelse av senere europeisk forhistorie, og har samtidig lagt til rette for mer fruktbare samarbeid mellom arkeologer og historiske språkforskere. To banebrytende genetiske studier, publisert uavhengig av hverandre i Nature i 2015, viste at forhistorisk Europa gjennomgikk to påfølgende bølger av migrasjon; den første fra Anatolia, som sammenfaller med innføringen av jordbruk, og en senere bølge fra Pontisk-Kaspiske steppene. Denne studien peker ut den arkeologiske Yamnaya-komplekset som kilden til (Kjerne-)Indo-Europeiske språk med høy grad av sikkerhet. Nå, for første gang, når de innledende funnene er klargjort, er det mulig for genomikk, arkeologi og historisk lingvistikk å samarbeide på en konstruktiv måte for å utdype vår forståelse av Indo-Europeisk hjemland, migrasjoner, samfunn og språk. Dette åpner opp for et rikt landskap av spennende perspektiver og nye arbeidsfelt for de historisk-komparative lingvistene.
