Etter andre verdenskrig opplevde mange kvinner i Japan, av ulike grunner, intime relasjoner med de amerikanske soldatene som okkuperte landet. Disse kvinnene ble omtalt som 'panpan', et nedsettende begrep som har forfulgt dem og skapt en kultur av stillhet rundt deres erfaringer, selv i dag, hvor samfunnets dom fortsatt er overveldende negativ. Mange av disse kvinnene har nå gått bort, og deres historier har forblitt usagte. For å gi dem en stemme har forfatteren samlet muntlige vitnesbyrd fra trettito av disse panpan-kvinnene, med det mål å gjenopplive og omformulere deres opplevelser med de okkuperende soldatene, som spenner fra voldtekt og prostitusjon til kjærlighet og ekteskap. Den maktubalanse som eksisterer mellom de seirende soldatene (menn) og kvinnene i et beseiret land er betydelig. Forfatteren tar imidlertid et skritt tilbake og omdefinerer dette som et rom hvor interaksjon, forståelse og samarbeid kan blomstre, fremfor å være preget av splittelse og konfrontasjon. Hun forsøker å omplassere panpan som kvinner som utøver sin egen handlekraft i en situasjon preget av begrensninger og utfordringer.
