Med en ny innledning tar den anerkjente regissøren og manusforfatteren Paul Schrader oss med på en dyptgående vurdering av 'slow cinema' de siste femti årene. I motsetning til den dominerende stilen med psykologisk realisme, er den transcendentale stilen en måte å uttrykke en åndelig tilstand på, preget av stram kameraføring, skuespill uten selvbevissthet og klipp som unngår å gi redaksjonelle kommentarer. Dette banebrytende verket analyserer filmstilen til tre storheter innen filmkunsten—Yasujiro Ozu, Robert Bresson og Carl Dreyer—og argumenterer for et felles dramatisk språk brukt av disse kunstnerne fra forskjellige kulturer. Den nye utgaven oppdaterer Schraders teoretiske rammeverk og utvider hans teori til å inkludere verkene til andre betydelige regissører som Andrei Tarkovsky (Russland), Béla Tarr (Ungarn), Theo Angelopoulos (Hellas) og Nuri Bilge Ceylan (Tyrkia). Dette nøkkelverket av en av våre mest søkende regissører og skribenter er mye sitert og benyttet i film- og kunstklasser. Med gripende prosa og smidige assosiasjoner oppfordrer Schrader leserne til å reflektere over den transcendentale stilen i filmens verden.
