I det tysktalende teatermiljøet ble promptbøker tradisjonelt skrevet av flere deltakere som benyttet seg av ulike håndskriftspraksiser. Disse bøkene reviderte kontinuerlig det flytende litterære tekstmaterialet innenfor sitt teatermessige kontekst. Basert på eksempler fra det omfattende Hamburg «Teaterbiblioteket» fra 1770-årene til 1820-årene, foreslår denne studien en transdisiplinær tilnærming til håndskrevne artefakter i moderne europeisk teater. Martin Jörg Schäfer og Alexander Weinstock utforsker den mangehåndede skapelsen, håndskrevne transformasjoner og den ofte tiårige bruken av promptbøker, i en tid som i økende grad ble dominert av trykt materiale. Dette perspektivet endrer vår oppfatning av teaterhistorien rundt 1800, samt vår forståelse av litteratur og forfatterskap.
