Når man jobber med klienter som har vært utsatt for interpersonlig traumer, som for eksempel kronisk barndomsseperasjon eller vold i nære relasjoner, er ikke alltid samtaleterapi den mest effektive tilnærmingen. For disse individene kan traumene og deres konsekvenser være så dypt forankret og komplekse at det å redusere opplevelsen deres til et sett med symptomer, eller å foreslå endringer i tanke- eller atferdsmønstre, overser en grunnleggende men kritisk faktor: kroppen. I tilfeller med kompliserte traumer er det enighet blant helseprofesjonelle om at kroppen i seg selv inneholder og manifesterer mye av lidelsen, inkludert selvhat, skam og frykt. Tenk på en kvinne som har opplevd år med seksuelt misbruk i barndommen; til tross for at hun er svært vellykket i sitt profesjonelle liv, opplever hun perioder der hun ikke kan føle ekstremitetene, noe som fører til en generell følelse av frakobling fra sin fysiske eksistens. Ved å hjelpe klienter med å gjennoppdage sin kropp og bygge opp sin 'kroppslige sans', kan man åpne opp for en vei mot helbredelse og bearbeiding av deres smerte.
