I "Walking Art Practice" kombinerer Ernesto Pujol elementer fra kunstbok, feltjournal og vandrerens manifest. Denne teksten henvender seg til performative kunstnere, kunststudenter og alle som engasjerer seg i vandring som en form for kulturell aktivisme. Boken er en samling av Pujols intime refleksjoner, som trekker på hans erfaringer som tidligere munk, performancekunstner, sosial koreograf og pedagog. Verket fungerer som en provokasjon, et vandrerens manifest, og en undervisningsguide for hvordan man kan gå som en bevisst form for kulturell aktivisme. Gjennom denne boken inviteres leserne til å revurdere hva det betyr å gå, samt utforske ulike måter å integrere dette i livet som en kulturell praksis, meditasjonspraksis, radikal praksis, kunst, helbredelse og sosialt engasjement. Pujol oppfordrer oss til å tenke nytt om hvordan vi forholder oss til både det indre og det ytre landskapet mens vi går. Han oppfordrer til å betrakte vandring som en ressurs for performance, og å se på det som en hverdagslig pilegrimsreise. Boken fremhever viktigheten av å gå langsomt, med bevissthet, og å omfavne både ferdigheter og manglende ferdigheter. Den oppfordrer til å gå for å gjenvinne og miste kontroll, samtidig som den reflekterer over kunstneres søken etter å frigjøre seg fra ytre påvirkninger.
