Hvordan kan en psykolog mene at hun ikke har oppdaget at hennes intelligente, følsomme og bokelskende mor har skapt 'den verste samlerhuset som noen gang er sett'? Etter å ha gjort den skremmende oppdagelsen av at moren ikke har hatt vann i huset sitt på minst to år, setter Deborah Derrickson Kossmann i gang med en nærmest magisk utgraving av et barndomshjem hun ikke har vært inne i på tre tiår. Gjennom å bevege seg frem og tilbake i tid, fra den surrealistiske marerittliknende arkeologiske utgravingen til minnene om sin fortid og lenge begravde familieksecret, søker Kossmann å nøste opp i et komplisert nett av familieforhold. I sin poetiske og ubarmhjertige søken, kommer hun til å forstå hva som har blitt tapt, hva som har blitt funnet, og hva som har blitt beholdt i både hennes eget og morens liv.