Utgitt for første gang i 1972, markerer Ann Quins fjerde og siste roman, «Tripticks», et radikalt brudd fra den introspektive stilen hun tidligere hadde utviklet i «Three» og «Passages». Dette verket er en erklæring om uavhengighet fra alle forventninger. Med sin dristige eksperimentering, friske humor og drøye innhold, utforsker «Tripticks» nye territorier innen romanen – den aspirerer til en form for popkunst, inspirert av tegningene til kunstneren Carol Annand, og forutser det sjangerbrytende arbeidet til Kathy Acker gjennom collage og grovkornet satire. Boken spruter av fortellingen om en mann som blir jaget over et marerittaktig Amerika av sin 'første eks-kone' og hennes 'skoleguttgigolo'. «Tripticks» står dermed som et avgangspunkt for sammenstøtet mellom punkenergi og høy stil.
