Tungtvannssabotøren Hans «Kyllingen» Storhaug av Tom Lium

Livshistorien til Hans «Kyllingen» Storhaug, tungtvannssabotøren og frihetskjemperen fra Rena, er nå samlet mellom to permer. Denne boken presenterer en omfattende beretning som inkluderer nye kilder og rikelige bildematerialer, som tar leseren med gjennom hans oppvekst, ungdomsår og arbeidsliv. Den skildrer krigsårene fra 1940 til 1945, der Storhaugs tapperhet og offervilje kom til uttrykk. Da Norge ble invadert av tyskerne i 1940, ble Hans soldat i Elverumsområdet og fikk snart en viktig rolle i kampen mot de tyske fallskjermjegerne i Dovre. Etter å ha blitt tatt til fange i kampene i Gudbrandsdalen, nektet han å gi opp. Med list og mot, klarte han å flykte til Storbritannia om bord på en fiskebåt via Ålesund. I Storbritannia ble han plukket ut og trente som sabotør i kompani Linge. Hans deltakelse i Lofotenraidet julen 1941 og tungtvannsaksjonen, operasjon Gunnerside, satte et tydelig preg på hans krigsinnsats. I løpet av sin ferd tilbake til Sverige, snudde han opp ned på sin egen tilværelse med en 600 kilometer lang skiutflukt forbi sitt hjemsted. Senere, høsten 1943, parakuttet han i Østerdalen i en operasjonsgruppe kjent som Grebe. Det tragiske hoppet førte til at tre av hans kamerater mistet livet, noe som førte til at gruppen måtte reorganiseres. I 18 måneder kjempet de mot alt fra kulde og sult til fiendtlige styrker. De gjennomførte en rekke krevende oppdrag som inkluderte flyslipp, kurervirksomhet, likvideringer og sabotasjeaksjoner frem til maidagene i 1945. Etter krigens slutt returnerte Hans til hverdagen, først på Rena og deretter i Oslo, der han bidro til opprettelsen av Heimevernet. Storhaug spilte også en rolle i filmatiseringen av sin egen historie i den fransk-norske filmen «Kampen om tungtvannet». I løpet av sin tid i Forsvaret fungerte han som instruktør før han ble krigspensjonist i 1969. Krigens erfaringer satte dype spor i det stille sinne, men Hans blev anerkjent med flere hederstegn, både norske og internasjonale. I Åmot kommune har han fått sin egen bauta og en plass oppkalt etter seg ved Glomma, til evig minne om hans tapperhet. Vi må aldri glemme.