«Blood Feather» gir en inspirerende og engasjerende fremstilling av feministisk kunstskaping i en splittet verden, hvor motstand blir gjenfortolket. Gjennom tre fiktive fortellere – en skuespillerinne, en tenker og en filmskaper – åpnes det for uendelige muligheter for relasjon og identifikasjon. Skuespillerinnen, fanget i en orkan av identiteter, undrer seg over hvor grensene for karakterens framføring går, og bemerker: «regnet har en måte å avsløre kostymer for hva de egentlig er». Den tenkende, som blir beskrevet som en muse for sin arkitekt-ektemann, er på jakt etter sin egen identitet i en lyrikk som fanger prosessen med forvandling i fuglens skjell. Denne typen utvikling er sentral i alle fortellingene, og inspirerer leseren til å reflektere over sine egne vekstprosesser. Tittelen «Blood Feather» refererer til en sårbar ny fjær på en fugl, som står for en konstant strøm av blod. Boken minner oss om den essensielle, men skjøre rollen som kunst spiller. Protest og motstand kan innta den avgjørende plassen som blodet i fjæren, for å understreke viktigheten av så kunstnerisk poesi som dette.