I 'Vengo de ese miedo' girer fortelleren ryggen til sin far og velger i stedet å dele sin families historie, til tross for at han mangler hans vitnesbyrd. Frykten for å være nærfarens tilstedeværelse holder ham tilbake, og som en infeksjon sprer denne frykten seg gjennom fortellingen, som utforsker en dypt personlig helvete. Moren, som var en strålende skjønnhet i tenårene, ble fascinert av faren som hadde en uimotståelig karisma i sosiale situasjoner, men som i hjemmet fremsto som en egocentrisk og voldsom person. Gjennom dette tilsynelatende nøkterne familiemaleriet, trer også bildet av en ny epoke frem: turistindustrien i Málaga på syttitallet, hvor europeiske turisters penger førte med seg en uventet endring preget av fest og glede. Med dype og rørende minner fra fortiden, tar Oeste leseren med på en reise gjennom de siste førti årene, og gir et nedslående, men innsiktsfullt vitnesbyrd om menneskelig erfaring og samfunnsmessige endringer.
