I det 10. århundre var Japan preget av en kulturell og fysisk isolasjon fra resten av verden. Innenfor denne enestående boblen opererte en subtil og vakker verden, der innbyggerne var tett knyttet til øyeblikket, uten interesse for fremtiden og med forakten for fortiden. "The Pillow Book of Sei Shonagon" er et resultat av erfaringene til en hoffdame ved keiserinne Teishi's hoff. Det var en vanlig skikk på denne tiden for hoffdamer å føre notater eller dagbok i en trepute med skuff. Denne 'pute-boken' gjenspeiler Shonagons selvsikre estetiske vurderinger og hennes evne til å skape prosa som beveger seg inn i poesiens rike. "The Pillow Book of Sei Shonagon" er et av de tidligste eksemplene på dagboklitteratur, hvor tekstene dokumenterer hendelsene i hoffkalenderen, seremoniene og feiringene som var spesifikke for Teishi's hoff. Videre gir de små skildringene fantastiske innblikk i manerer og særheter hos aristokratiet. Shonagon var en samtidig med Murasaki Shikibu, og hennes verk fremhever den rike kulturen og det intrikate livet i det japanske hoffet.
