Hvordan ville vi utforme, implementere og evaluere offentlig politikk dersom den var basert på vår kjærlighet for fremtidige generasjoner? For filosofen Walter Kaufman betyr 'Jeg elsker deg': 'Jeg ønsker at du skal leve det livet du ønsker å leve. Jeg vil være like glad som deg hvis du gjør det; og like ulykkelig som deg hvis du ikke gjør det.' Vi har ingen anelse om hva fremtidige generasjoner vil verdsette og hvordan de ønsker å leve. Vi ønsker heller ikke å foreskrive hvordan de skal velge å leve, så lenge de ikke hindrer andre fra å leve livene de verdsetter. Vi ønsker å forberede og ta vare på 'velvære-hagen' – de bredere økosystemene – som vil gi dem muligheter og kapasitet til å overleve og trives, og blomstre i trygghet. Som en annen filosof, Walter Benjamin, uttrykte det: 'Vi ønsker å frigjøre fremtiden fra dens deformasjon i nåtiden.' Velvære handler om individers og samfunns evne til å leve de livene de verdsetter – nå og i fremtiden. Dette er deres menneskerett. Det ville være urettferdig å hindre nyte av.
