"Du kan si at McClanahan føler noe når han skriver og når han lever. Han ønsker at du også skal føle noe." - The Huffington Post. Boken 'Hill William' tar leseren med tilbake til barndommens minner, hvor hovedpersonen vandrer oppover fjellsiden som en liten gutt. Han ser utover Rainelle, en by som stråler, mens kull- og tømmertransportene fortsatt suser gjennom gatene. Naturen rundt blir ødelagt av avskoging og kulluttak, noe som formidler et kraftfullt bilde av stedet. Når han hører morens stemme, gjenopplever han barndommens uskyld. Å begynne å lese 'Hill William' er som å skru på en blueskanal klokken 04:00 om morgenen mens man kjører nedover motorveien. Scott McClanahans verk flyr av sted med en livlig melodi, og gir et livlig innblikk i et ofte oversett sted i skjønnlitteraturen: Vest-Virginia, hvor kull og hjertesorg dominerer. 'Hill William' vitner om hvordan stedet kan forme og noen ganger hemme ens evne til å håpe. Boken leses som et homerisk hymne til eventyret, til de komiske opp- og nedturene i menneskets liv, og feirer disse øyeblikkene.
