I sin nyeste bok, "Albondocani – Blixen og islam", utforsker Ivan Z. Sørensen en lite kjent, men betydningsfull del av Karen Blixens åndsliv. Da Blixen flyttet til sin farm i Afrika i 1914, ble hun tidlig kjent med muslimske somaliere som jobbet for henne. Hennes erfaring med islam var mangfoldig; hun opplevde både den folkelige og mer akademiske siden av religionen. Gjennom sine møter med både uformelle og høyt utdannede muslimer, begynte hun å studere Koranen og litteratur om islam og profeten Muhammed, og noterte at han var "ett av de mest interessante menneskene jeg har lest om". Dette vitner om hennes vilje til å forstå den komplekse virkeligheten av islam og dens utøvere i hennes hverdag. Tittelen på boken, "Albondocani", refererer også til et stort romanprosjekt som Blixen lenge hadde i tankene, men aldri ferdigstilte. Navnet er i tillegg kodenavnet for Harun al-Rashid, en sentral skikkelse i "Tusind og en nat". Dette figuren fikk en dyp betydning for Blixens tematiske utforskninger og skrivestil.
