I boken 'UH HUH HER' følger vi en navnløs kvinnelig forteller som vandrer gjennom skolegangen, videre til kunstskole og deretter inn i undervisningsjobber ved kunstskoler. Gjennom disse opplevelsene finner hun eller skaper «de ulike sidene av seg selv» via møter med fascinerende figurer som PJ Harvey, åndene til Ann Quin, Susan Sontag og en mansplainer-analyist hun først møter i besteforeldrenes hage. 'UH HUH HER' fungerer både som en kjærlighetsbrev til det kreative livet og som et klagesang for alt som går tapt i denne jakt på kreativitet. Boken stiller det essensielle spørsmålet: Er det mulig å dokumentere og bevare våre erfaringer fra å være utenfor? Eller kan slike historier kun eksistere innenfor de institusjonene som former dem?
