I "Antahin Shunyota" utforsker forfatteren en dypere forbindelse mellom matematikk og kjærlighet, der hver enkelt fase kan sammenlignes som trinn i en kalkulasjon. Akkurat som i matematikken, hvor hver korrekte beregning kan føre til riktig svar, kan det i kjærligheten være at selv om hvert steg er korrekt, kan den endelige erkjennelsen fortsatt være uviss. Dette skaper en mengde ordkombinasjoner, som i essensen utvikles til poesi, rik på melodi, rytme og harmoni. Når livet den pludselige kadensen av tomrom, kan det føre til en tregere bevegelse og kaotiske tanker som finner veien til papir. Hver linje fylles gradvis ut, og diagrammet av tanker og følelser breder seg ut over sidene. På denne måten belyser verket den kontinuerlige bevegelsen av livets poesi, og hvordan tomrommet kan transformeres til kreativitet og refleksjon.
