Atmoprakash er en samling med refleksjoner og stemninger fanget i øyeblikkene når melankoli strømmer inn. Dette er ikke en bok som er strukturert med tradisjonelle rytmer eller store tanker. I stedet er det et kaleidoskop av ord og setninger, som forfatteren har samlet som lette skyer av bomull. Hver setning bærer historier fra hjertet, og er nøye utvalgt for å gjenspeile de nære og ofte sårbare følelsene som smyger seg inn i bevisstheten vår. Boken er ikke ment for alle; den treffer ikke nødvendigvis de glade og omgjengelige. Den henvender seg heller ikke til de som alltid søker komfort i myke puter. Så hvem er egentlig målgruppen for dette verket, og hvorfor ble det skrevet? Disse spørsmålene forblir uforløst, men de leserne som tar seg tid til å dykke inn i teksten, vil kanskje finne svarene selv. For de som har kjent på tristhetens mange nyanser, vil denne boken resonnere dypt.
