I en av sine innledende forelesninger om psykoanalyse ytre uttrykte Freud at det generelt ikke er så vanlig for psykoanalysen å avvise noe som er påstått av andre; som regel tilfører den bare noe nytt. Dette åpner for en dypere forståelse av kommunikasjonsteori og menneskelig tilknytning. Psykoanalysen har ikke nødvendigvis noe å benekte innenfor disse feltene, men den tilfører gjeldende essensielle perspektiver. Et ubestridelig faktum om menneskelig virkelighet er kommunikasjon og dets korrelat – evnen til å gi mening til det som blir formidlet. Psykoanalysen er imidlertid unik i sin evne til å belyse den spesifikke situasjonen skapt når kommunikasjon finner sted mellom en voksen og et spedbarn – den som bokstavelig talt ikke kan tale. Dette fenomenet blir ofte oversett, selv i fagmiljøer, til tross for dets betydning for å forstå menneskelig interaksjon og utvikling.
