Unexhausted Time utforsker en verden fylt med drømmer og en gryende morgen, hvor tanker treffer oss 'som myk regn', og alle elementene bringes nærmere hverandre. I denne nyeste diktsamlingen fra Emily Berry, tar stemmen form i det halvmørket som eksisterer mellom det virkelige og det forestilte, der alt er tapt og likevel 'ingenting forsvinner'. Her samles livets utallige inntrykk, stemninger, årstider og déjà vus, for så å reorganiseres, mens et strålende og vennlig 'jeg' vandrer gjennom tankens landskap i håp om forsoning og transformasjon midt i disse fortrengte øyeblikkene i tid. Enten man velger å lese Unexhausted Time som et langt dikt å trå inn i eller som en serie med titulerte og utallige fragmenter å plukke opp og verdsette, er verket helende og inspirerende, stadig med spørsmålet om hvordan vi kan utnytte kraften i å navngi uten å miste livets 'magiske ukjente'. Gjennom disse intangibles møtene presenterer Emily Berry på en mer ekte måte 'hvordan det er å være i live'. 'Emily Berry har en forfriskende frihet, for ikke å si en ildfull tilnærming.'
