I kjølvannet av første verdenskrig, på fredskonferansen i Versailles, fremmet den amerikanske presidenten Wilson et forslag om å opprette et Folkeforbund. Dette initiativet hadde som mål å gi gjensidige garantier for politisk selvstendighet og territorial integritet til både store og små nasjoner. For første gang ble konflikter mellom nasjoner ansett som et globalt anliggende. Folkeforbundet var aktivt i flere viktige områder, inkludert sosiale spørsmål, økonomi, statistikk, helse og arbeidsliv, og det adresserte disse enten direkte gjennom sitt virke eller indirekte gjennom spesialiserte organer. I løpet av sin eksistens fra 1919 til 1947 så Folkeforbundet etableringen av organer som i senere tid skulle danne grunnlaget for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), UNESCO (De forente nasjoners organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur), Verdens helseorganisasjon (WHO) og Kontoret til Den høykommissær for flyktninger. Deres prestasjoner var mangfoldige, og selv om mange av dem ble 'gjenopplivet' som kontorer eller spesialiserte organer under De forente nasjoner etter andre verdenskrig, var de i bunn og grunn arvet fra Folkeforbundet.
