Anerkjennelse er en essensiell del av menneskelige relasjoner, både mellom individer og i forhold til selvet, spesielt innen pedagogiske kontekster som barnehage og skole. Den antologien dekker Axel Honneths teori om anerkjennelse som et intersubjektivt fenomen, og belyser hvordan anerkjennelse kan kaste nytt lys over prosessene som foregår i disse institusjonene. Forfatterne utforsker hvordan anerkjennelse er relevant ikke bare i nære relasjoner, men også i forhold til institusjoners praksis samt de verdier og normer som preger samfunnet. I denne sammenhengen må vilkårene for anerkjennelse ses i lys av både politiske og kulturelle faktorer. Gjennom antologiens ulike kapitler blir det tydelig hvordan anerkjennelse, parallelt med opplevelsen av krenkelse, manifesterer seg i praksis og former den pedagogiske virksomheten. Den oppdaterte andreutgaven inkluderer ny forskning og litteratur som gir en dypere forståelse av temaet. Boken er ideell for studenter innen barnehagelærer- og lærerutdanningen, samt for alle som er nysgjerrige på betydningen av anerkjennelse i undervisning og oppdragelse.
