Boken 'Hjernen og barnevernet' av Per Lorentzen utforsker hvordan den moderne forståelsen av barnehjernen påvirker tankegangen til myndigheter og fagpersoner når det kommer til beskyttelse av barn. Den tar for seg bruken av hjerneforskning og nevrovitenskap innen barnevernsfeltet og stiller spørsmål ved hvordan denne kunnskapen ofte brukes feilaktig i faglitteraturen. Lorentzen påpeker at mye av informasjonen om hjernen, og spesielt barnehjernen, som presenteres kan være preget av myter og presenteres på en selektiv og forenklet måte. Boken tar opp det komplekse og nyanserte bildet forskning gir angående sammenhengen mellom omsorgssvikt og mulige strukturelle og funksjonelle endringer i hjernen. Lorentzen understreker at forskningsresultater kan variere, noe som gjør det utfordrende å trekke entydige konklusjoner. Videre argumenterer forfatteren for at fokuset på barnehjernen fører til et nytt perspektiv på foreldreskapet, der risikoen for å vurdere omsorgspersoners ferdigheter og kompetanse blir et sentralt tema.
