Boken "Mentalisering og barnevernet" utforsker den psykoanalytiske teorien om mentalisering, som har blitt en viktig del av praksisen i barnevernet. Den gir innsikt i sammenhengen mellom evnen til å verbalisere samspillet med barn, mentalisering og omsorgsferdigheter. Forståelsen av hvordan foreldre mentaliserer og beskriver barnets mentale tilstander er avgjørende når det kommer til vurdering av deres omsorgsevne. Lorentzen stiller spørsmål ved om det finnes alternative tilnærminger til denne problematikken. Mentaliseringsteorien fokuserer på viktigheten av å kunne se andre mennesker «innenfra» og seg selv «utenfra», noe som er essensielt for god sosial fungering. Forfatteren gir en kritisk evaluering av mentaliseringsteoriens menneskesyn og hvordan den anvendes i barnevernet. Han presenterer også alternative perspektiver, inkludert den opprinnelige forståelsen av empati fra fenomenologien, samt teorier om sosial interaksjon og praksiser som fundamentet for menneskelig forståelse. Referanser til filosofer som Maurice Merleau-Ponty, Ludwig Wittgenstein og Martin Heidegger beriker diskusjonen rundt teoriens anvendelse. Dette verket er essensielt for studenter som utdanner seg til arbeid i barnevernet, slik som barnevernspedagoger, sosionomer, jurister og psykologer. Den er også relevant for fagfolk innen barnevernet og beslutningstakere på alle nivåer som jobber med barn og familier.
