«Norsk historie II; 1537-1814» er en imponerende fremstilling av den viktige perioden fra reformasjonen frem til oppløsningen av den dansk-norske unionen. Boken tar for seg temaer som statens vekst og dens stadig mer omfattende innflytelse på befolkningens liv, både politisk, økonomisk og kulturelt. Forfatterne setter søkelys på hvordan denne veksten medførte konflikter og disiplinering, men også aktualiserte nye ideer og tenkemåter. I løpet av denne perioden var Norge politisk knyttet til flere andre områder – ikke bare Danmark, men også Island, Færøyene samt hertugdømmene Schleswig og Holstein. Denne konglomeratstaten er en essensiell del av utviklingen av det norske samfunnet i en tid preget av forandringer. Boken plasserer den norske historien inn i en bredere europeisk kontekst, hvor den framskuver sentrale endringsprosesser slik som militarisering, skatteøkninger, folketallsvekst, økonomisk utvikling og kulturell polarisering. Med et moderne perspektiv på 'dansketida' gir den leseren en dypere forståelse av realhistorien i denne bemerkelsesverdige epoken, og viser hvordan disse historiske prosessene har formet Norge.
