Boken "Økokritisk håndbok" utforsker de kritiske sambandene mellom natur, miljø og litteratur, og stiller spørsmål ved hva det vil si å lese tekster med et økokritisk blikk. Med bakgrunn i en økende bevissthet om menneskeskapte miljøkriser, belyser boka hvordan den litterære naturarven fortolkes på nye måter. Økokritikk er et felt som oppfatter og praktiserer litterær analyse ulikt, noe som skaper rom for debatt om hvordan natur og miljø representeres i litteraturen. Er det en overvekt av skildringer av skogen over havet? Skrives det for mye om dyr i forhold til planter? Balanserer litteraturen mellom romantikk og realisme, nostalgi og humor, samt klimafokus og artsmangfold? Noen lesere finner håp i klimalitteraturen og økopoesien, mens andre opplever tekstene som dystopiske og naive. Økokritikk tar for seg spenningsfeltene der økologiske, politiske og estetiske problemstillinger møtes. Med "Økokritisk håndbok" får den norske leseren for første gang et omfattende innblikk i begreper, retninger og konflikter innen både internasjonal og skandinavisk økokritikk de siste tiårene. Med et rikt utvalg av eksempler viser boka hvordan fagfeltet utvikler seg. Dette oversiktsverket inviterer samtidig til viktige diskusjoner om tverrfaglighet, fagspråk i akademia og forholdet mellom forskning og aktivisme. Søren Frank beskriver boka som "virkelig holdt i en behagelig pædagogisk toneart og skrevet i sprog, der ikke polemiserer, men tolerant inviterer læseren ind i et komplekst, men åbent problemfelt."
