I utdanningene innen helse- og sosialfag er refleksjon over fremtidige yrkesroller en sentral del av studentenes læringsprosess. Dette innebærer at studentene ikke bare deltar i praktiske erfaringer, men også setter seg ned for å vurdere og analysere sine opplevelser i praksisfeltet, samt refleksjoner omkring gruppedynamikk og øvelser i klasserommet. Ofte blir refleksjon benyttet som begrep i et bredt spekter, noe som kan føre til uklarhet rundt dens egentlige betydning. Hva vil det si å reflektere, og hvilken metode bør man bruke? Disse spørsmålene var drivkraften bak «Refleksjonshåndboken». Selv om boken er primært rettet mot bachelorstudenter, er den et nyttig verktøy for alle som ønsker å styrke sin evne til læringsorientert refleksjon. Den fungerer både som en veiledning og en referanse, der leserne kan finne konkrete metoder og prinsipper for hvordan de kan strukturere sine refleksjoner, uten at de nødvendigvis må lese gjennom hele boka fra start til slutt.
